Jeg likte starten veldig godt, men når jeg kommer videre så varierer det veldig fra kapittel til kapittel. Flyplass-delene har jeg ikke helt hatt sansen for, kanskje er den politiske korrektheten og flyskammen tatt helt knekken på min forståelse for flyplassromantikk?
Romanen glir ut i en slags essayistisk form, med innskutte historier. Jeg er kommet til side 90 og lurer veldig på hva som skjer med mannen på den kroatiske øya og når jeg møter igjen jeg-personen som jeg har fått veldig sansen for (unntatt på flyplassene)!
Jeg er ikke like slått over ende av begeistring som jeg var i starten, men jeg gleder meg likevel til videre lesing.