Sara er psykolog. Kontoret hennes er i rommet over garasjen. Sigurd, Saras ektemann, er arkitekt, og jobber døgnet rundt. Huset deres, på Nordberg i Oslo, er arvet etter Sigruds bestefar. Da de tok over, bar huset preg av å ha stått "urørt" i mange tiår. Nå er det et katastrofeområde. Kun kjøkkenet er ferdigstilt - nesten. På soverommet, henger tapetstrimler i laser, og badet er uten fliser. Sigurd har tegnet hvordan det etterhvert skal bli, men det drøyer.
En grytidlig fredag morgen, reiser Sigurd. Han skal på hyttetur med to kamerater. På formiddagen legger han igjen en melding på Saras mobil. De har ankommet hytta, og har det supert. På vei hjem fra trening på ettermiddagen, ringer en av Sigurds kamerater fra hytta. Han lurer på om hun vet hvor Sigurd er. Det er to timer siden han skulle ha kommet.
Sara prøver å komme i kontakt med ektemannen, men havner rett på svarer, og senere er beskjeden at mobilen er avskrudd. Hun må kontakte politiet, men så begynner det å skje rare ting i huset. Ting forsvinner, for så å dukke opp igjen. Huset er fullt av mistenkelige lyder, og det er da virkelig skritt hun hører fra loftet? Sakte, men sikkert blir Sara i tvil om hun kan stole på seg selv og sine observasjoner.
Boka har fått strålende kritikker, og skal oversettes til en rekke språk. Jeg henger meg ikke på ovasjonene. Kjedelig, langdryg, og slett ikke spennende. Veldig oppskrytt.
Viser 1 svar.
Eg skaffa meg romanen fordi eg hadde fått i gåve hennar neste bok; «Elskeren» - og tenkte det kunne vere greit å lese denne først..men, det har sikkert ikkje noko å bety.
Eg likte deler av boka, Flood skildrar godt tilstanden til Sara, men den store spenninga gav den ikkje meg. Måtte lese alt, likevel.
Kanskje romanen skildrar einsemd meir enn granskinga av ei mordsak. Ikkje akkurat kjedelig, men delvis stilleståande?
Som deg vurderte eg å gi terningkast tre, men enda på 4.