Bokelskere.no

Da har jeg så vidt kommet i gang med lesingen, og jeg har allerede kommet til at man (eller i alle fall jeg) ikke bør bruke tittelen som leseanvisning. Dette er nok en bok som fortjener å leses sakte. Jeg synes starten er fantastisk, en fysisk opprulling av landskapet og av jeg’et. «Bare omrisset av mitt eget nærvær blir tydeligere, det dirrer, bølger seg opp; og det gjør vondt. På et blunk oppdager jeg sannheten: Ingenting kan gjøres med det - jeg finnes.» Dette er vakkert og tankevekkende, vi kan alle ha øyeblikk der vi føler at det å være kan gjøre vondt.

En fin måte å etablere et jeg, som jeg ut fra omtalene er usikker på hvor nærværende vil være gjennom boka, men som i alle fall de første kapitlene presenteres: familien, kroppen, studietiden. Uortodokst beskrevet, med de indre organene og familiens matvaner, men det skaper et bilde. Og en fantastisk oversikt over verdens elver i min pocketbok.

Som dere skjønner er undertegnede meget fornøyd med de første sidene!