Da har jeg så vidt kommet i gang med lesingen, og jeg har allerede kommet til at man (eller i alle fall jeg) ikke bør bruke tittelen som leseanvisning. Dette er nok en bok som fortjener å leses sakte. Jeg synes starten er fantastisk, en fysisk opprulling av landskapet og av jeg’et. «Bare omrisset av mitt eget nærvær blir tydeligere, det dirrer, bølger seg opp; og det gjør vondt. På et blunk oppdager jeg sannheten: Ingenting kan gjøres med det - jeg finnes.» Dette er vakkert og tankevekkende, vi kan alle ha øyeblikk der vi føler at det å være kan gjøre vondt.

En fin måte å etablere et jeg, som jeg ut fra omtalene er usikker på hvor nærværende vil være gjennom boka, men som i alle fall de første kapitlene presenteres: familien, kroppen, studietiden. Uortodokst beskrevet, med de indre organene og familiens matvaner, men det skaper et bilde. Og en fantastisk oversikt over verdens elver i min pocketbok.

Som dere skjønner er undertegnede meget fornøyd med de første sidene!

Godt sagt! (4) Varsle Svar

Annonsér hos bokelskere.no


Sist sett

Marit HåverstadJulie StensethIngunnJIdaedgeofawordAnne MeyerAtmanLailagretemorJan Arne NygaardmgeRandiAHeidisomniferumBjørn  BakkenGrete Aastorpmay britt FagertveitHelene FagerhusSissel ElisabethSimen "Boktimmy" IngemundsenAstrid Terese Bjorland SkjeggerudSverreLeselenaElin LuråsLiseMartinenMonica CarlsenIngunn ØvrebøLisbeth Kingsrud KvistenTonje SivertsenLinnTone DahleCassiopeiaReadninggirl20Akima MontgomeryEli HagelundIngeborg GAnjaThomas KlakeggRufsetufsa