Bokelskere.no

Dette var noe utenom det vanlige. Hadde aldri kommet over denne om det ikke var for leserne her på Bokelskere. En bok jeg aldri hadde hørt om, men som lett går inn på topp 10-lista mi, kanskje også på topp 5-lista.

Til tross for tvillingenes spesielle smak for "underholdning", så likte jeg dem. Jeg tenker at de kan være et bilde på noe helt annet enn enkeltmennesket, og kanskje er det nettopp derfor de er tvillinger. Jeg gjorde meg mange tanker da jeg leste boka. I boka brukes ingen navn, og stedet hvor handlingen utfolder seg, er heller ikke navngitt. Med litt grunnleggende historisk bakgrunnkunnskap kan man etter hvert anta hvor dette foregår.

Anbefales!

Jeg var også helt uvitende om Agota Kristof inntil jeg leste en Bokelsker-omtale som vakte interesse. Raskt tilføyd på ønskelista, og etterpå kom den raskt i hus, sammen med resten av trilogien. Så langt har jeg bare lest første del og blitt fascinert av disse to individene som opptrer som en enhet. Grotesk historie - hvor gamle kan de være når de overlates i bestemoras "varetekt"?

Jeg har prøvd å regne litt i forhold til dette "fiktive" landets turbulente krigshistorie, og mener de må være ganske små. Men intelligente, viljesterke og utspekulerte, sikkert nødvendige egenskaper når de skal forholde seg til nye omgivelser og en mildt sagt eksentrisk "omsorgsperson".

Det mest bemerkelsesverdige for meg er fortellemåten. Her brukes det ikke store ord. Dramatiske og motbydelige hendelser refereres nøkternt og usentimentalt, så leseren må sjøl forestille seg hvordan dette påvirker dem som opplever det.

Jeg forlot den gjenværende tvillingen på veg hjem til bestemors hus. Jeg er glad jeg slipper å vente på fortsettelsen - nå går jeg straks løs på neste kapittel: To tvillingsjeler på egen hånd.

De må være veldig unge. Kanskje de er rundt 10 år i begynnelsen av den første boka, litt yngre, kanskje?

Ja, meget prosaisk fortellermåte. Jeg tror måten det fortelles på, er med på å fremheve pragmatikken i det tvillingene gjør. De gjør ikke dette fordi de er onde (som man jo fort kan tenke seg til); de gjør det fordi det tjener det praktisk nyttige. Fortellingen deres har bare en funksjon: å fortelle hva som skjedde; de trenger ikke fargelegge det på noen som helst måte. Tror jeg i alle fall.

Du må absolutt lese de to neste bøkene i denne trilogien; det er meget god litteratur (og etter hvert litt overraskende).