Bokelskere.no

Enig med deg, Hilda. Jeg hadde faktisk gleda meg til å lese denne på grunn av alle de gode omtalene. Halvveis i boka ble jeg lei av dette bortskjemte mennesket som aldri skjønte at "alle disse dagene som kom og gikk, var selve livet". Jeg leste den ut, men ble ikke mer begeistra av den grunn. Sikkert viktige problemstillinger som behandles, men litt for fjernt fra mitt liv, tror jeg.

Var veldig skeptisk til denne i begynnelsen jeg også - men så begynte jeg å se noe viktig, underliggende - og leste den litt symbolsk i stedet. Da fikk jeg faktisk mye utav den. Jeg prøvde å konkludere litt rundt det i slutten av min omtale. Mer om denne i Reading Randi

Takk for reaksjon! Du har mange gode poenger som jeg er enig i, men for meg ble boka likevel ikke noen positiv leseopplevelse. I en god roman vil jeg gjerne ha et vendepunkt som tilfører noe nytt i handlingen eller tankestrømmen, og noe sånt fant jeg ikke i denne romanen. Mulig siste kapittel kan være ment slik, men i så fall kom det for seint etter min mening.

Det var et reflektert svar, Marit. Ser poenget ditt - og boken var vel faktisk litt god på den måten at den får leseren til å reflektere. (Når du nevner "vendepunkt" tror jeg faktisk det var litt vendepunkt i denne - det ligger kanskje i selve tittelen også - hovedpersonen begynner å reflektere over livet sitt med ordene "så mye hadde jeg" - altså alle mulighetene etc, og hva gjorde hun med det? Jo, hun kastet det bort på en måte......)