Klassikere kan leses med mange formål: dannelse, nytelse, glede, tvang og så videre. Slik jeg forstår spørsmålet ditt er hvilken klassiker vi har lest, som vi har lest med glede.
Da jeg studerte leste jeg gjennom den litterære kanon fra Homer og fremover og jeg var nok innom hele registeret da. Noen måtte man tvinge seg gjennom, men fant gleden når man kom gjennom, noen fant man glede i underveis, mens noen river en med fra første side. Noen er lett tigjengelige, mens andre er et slit.
Et tips er å lese nye oversettelser, lesingen glir bedre i et moderne språk. Dermed er det ofte lettere å lese oversatte bøker.
Så til spørsmålet: min desiderte klassikerfavoritt er Madamme Bovary av Flaubert. Jeg er også glad i Hansuns Sult. Dekameronen er en samling småhistorier av mer eller mindre vovet art fra midten av 1300-tallet, utrolig morsom lesning. Goethe er også verdt å lese og «verdens første roman» Cervantes Don Quijote er faktisk ganske morsom når du kommer inn i den.
Men jeg har aldri klart å finne glede i Beckets Mens vi venter på Godot eller Fuglane av Vesaas. Det er smak og behag, og det er nok ikke fordi de ikke er verdt å lese.
Viser 1 svar.
Ja spørsmålet var akkurat slik ment. Tusen takk for tilbakemelding :)
Sist sett
