En ung kvinne i New York vil nærmest gå i dvale med reseptbelagte medisiner. På overflaten er hun vellykket, med utdanning, jobb, leilighet. Men hun ser ingen glede i tilværelsen, og vil bare sove. Hun går til tidenes dårligste psykolog og sier hun har søvnproblemer. Etter hvert eksperimenterer hun med diverse heftige sovemedisiner og andre medikamenter. Kan man bruke søvn som selvhjelp?
En fascinerende hovedperson! Temmelig dyster stemning, men hint av beksvart humor. Og den fikk meg til å tenke. Men det er vanskelig å formulere noe klokt om hva slags budskap den kan ha. Tror den vil appellere til lesere som liker tematikken depresjon.
Sist sett
