Den boken glemmer jeg aldri. En historie som virkelig illustrerer bygdedyrets vesen. Her er et av sitatene jeg la ut her på bokelskere da jeg leste boken: «Bygda. Øynene som ser, ørene som hører, trådene som spinnes i stuene bortover». Den formuleringen sier en hel del.
Viser 1 svar.
Huff, samme her. Får heilt vondt i magen av den historia.. Sit heilt fast i meg :O Er nok den sterkaste romanen eg har lest om bygdedyret. Anbefalar også "Du er så lys" av Tore Renberg. Men det er meir ein triller om historiene vi lagar oss oppe i hodet for å få litt kontroll på omgivnadane. Om vi ikkje får heilt tak på kven nokon er, så lar vi fantasien bestemme det.
Sist sett
