Handlingen foregår i en sørstatsby på 30-tallet. Det er mye fattigdom, og det er raseskille. Her møter vi et knippe fascinerende mennesker som man blir glade i. Den døvstumme Singer blir en venn og en klagemur for de andre karakterene. De føler at han forstår dem. Det er en hardtarbeidende lege med en stor livsoppgave, men som føler han har feilet både oppgaven og forholdet til familien sin. Det er den unge jenta som elsker musikk og komponerer musikk i hodet sitt. Kafeeieren med den døgåpne kafeen som ser og møter alle. Og den omstreifende med alkoholproblemer og kommunistiske visjoner han ikke klarer å få folket til å forstå. Det er en håpløshet i alles situasjon. Og det er ensomhet. De prøver å nå fram til hverandre, men de kan ikke forstå hverandre. Det er en varme i måten personene er portrettert på som gjør at man blir glad i dem. Jeg kommer nok til å huske dem og tenke på dem i lang tid fremover. En fascinerende bok!
Sist sett
