Den siste av Ferrantes utgivelser i Norge, samtidig som den første hun skrev (1999) såvidt jeg skjønner.
Og kanskje like greit at vi fikk Min briljante venninne ++ først.
For dette var en mørk og tung historie må jeg si. I motsetning til alle hennes senere verk, klarte jeg aldri helt å engasjere meg, hverken i personene eller selve historien.
Hadde det vært en helt ukjent forfatter, hadde jeg muligens kutta ut etter 50 sider.
Men, jeg holdt ut og håpet på noe "mer".. vet ikke helt hva, men det ble bare mer "skitne truser", forknytte og fortrengte minner samt en del mannlig fysisk vold som tydeligvis var hverdagen der ned, på den tiden.
Nei, dette var ikke noe for meg.
Til nød en firer..
Sist sett
