Jeg elsker disse bøkene og synes de er helt fantastiske, men det er vanskelig å sette ord på hva som er så bra. Det er selvfølgelig skrivestilen til Hearne, men også ideer han har. Som Atticus sin mentale kontakt med hunden sin. Vennene hans, hvordan han behandler både venner og fiender. I tillegg blander han sammen mange ulike gudelærer (ikke slik at de blir noe annet enn de er). Atticus har møtt både irske, russiske, kristne, greske, romerske og norrøne (gude-)figurer så langt i bøkene.
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger
Sist sett
