Denne boka er en genistrek. Her greier forfatteren å skrive om et dypt alvorlig tema på en tilsynelatende fleipete måte. Midt oppi alt det absurde er det mye man kan kjenne seg igjen i. Her overgår Erlend Loe seg selv. Det er meg en gåte at jeg ikke har hørt om denne boka før. Den bør ligge framme på alle skolebibliotek.