Helt frem til «D-dagen» følger jeg hovedpersonen. Heier på henne. Men fra og med side 101 blir det «too much». Etter det blir hovedpersonen reaksjonsmønster urealistisk for meg. Uspiselig. 221 sider. Jeg holdt vel innimellom på å ikke lese ferdig. Romanen Svikne dagar på 221 sider har ikke inspirert meg til å lese flere bøker av Elena Ferrante.
Viser 5 svar.
Jeg har nå snart lest ferdig Napolikvartetten for andre gang, og synes den er like fantastisk! Og jeg kjøpte faktisk Svikne dagar da den kom, - men jeg har ikke orket/giddet å lese den, etter at jeg har lest hva den handler om. Ikke flere skilsmissebøker på meg!
Jøss, for andre gang. Da må du ha likt den godt. Som mange andre har gjort.
Ja, - og den er nesten enda bedre andre gang! Så derfor håper jeg du ikke lar Svikne dagar drepe all Ferrante-interesse!
Blir jo veldig nysgjerrig på bøkene nå. Jeg har nå nettopp kjøpt boken til James Wood "Slik virker litteraturen hos Bokklubben. Der er bl a Elena Ferrante tema, "i redigering av de eldre essayene og i et nytt essay, tar Wood inn over seg noen dominerende litterære trender de siste ti årene, og ser spesielt nøye på den nye realismen og den selvbiografiske trenden, og da med særlig vekt på Karl Ove Knausgård og Elena Ferrante. ".
Det høres spennende ut!
Sist sett
