Jeg likte denne boka kjempegodt! Miljøet, både på Hebridene og i den europeiske motebransjen, er nytt for meg og godt beskrevet. Litt flate karakterer, men jeg følte jeg ble kjent med hovedpersonen. Og jeg har en forkjærlighet for små tradisjonsbedrifter og håndtverk. Men så kom slutten. Den var dum! Dum, sier jeg! Usannsynlig gjerningsperson. Og hva er det for slags kvinnesyn som kommer fram her? Politietterforskeren prioriterte ikke sine barn (som forfatteren forresten ikke klarte å holde styr på navnene på), så hun måtte dø? Og det guffeklissete siste avsnittet? Nei, ærlig talt!
