Bokelskere.no

Er det noen her inne som har lest noe filosofi? Liker dere å lese hva filosofene selv skriver eller hva andre gjenforteller om filosofene?

På forhånd takk!

Sofies verden er nok ikke filosofiens verden..

et sjarmerende eventyr er det nok, med Gaarders innfallsrike
fantasi. Men tynt utbytte fagoversiktvis. ..og de 'åndrike'
spekulasjonene / guru-lærerike betenkelsene / altom hvordan Altets
essens kanskje spekulasjonsvis Er, hører vel knapt til faget
i det hele tatt - dessuten holder de så ujamn kvalitet qva
originalintendert tapning.
Vi la merke til at Gaarder gjør slik en ektefølt kuvending
når han vil føre all visdumslæren fram til en Hovedsum:
(filosofer gjør ikke sånt, kun oldsaklige guruspekulanter) :
Først ville han alvorlig advare mot en New Age-aktig bland-
servering i allslags synkretismer og himmelretninger.
Straks han har advart mot alt slikt, kommer han med sine egne
blandekolber og retorter, og skjenker akkurat like uutgrunnelig
magiblått fantafluidum, forklar oss hjerne hvor det kan påvises
noe metodefremskritt, eller forståelighet i det hele tatt?
Men pent ment, kan vi innvilge..

Det var nok å dra det langt, ja. Jeg er med på det

Jeg har studert filosofi, og det er stor forskjell på å lese Heidegger og Platon for å si det slik. Det kan ofte være greit å lese noe filosofihistorie før man gir seg i kast med originalverker. Men Platon er relativt tilgjengelig og til tider morsom. Drikkegildet i Athen husker jeg for eksempel som en relativt underholdende. Det finnes mange gode filosofihistorier, fra enklere som Sofie verden og filosofi for dummys til flere-bind-verker.

Både Sartre, Rousseau og Kierkegaard er andre filosofer som skriver litterært.

Jeg har nettopp kjøpt samlede verker av Platon. Er det da nyttig å kjøpe enkeltbind av denne filosofen hvis den inneholder innledning eller forord? Jeg tenker spesielt på "Symposion" for jeg kan se at mange her inne har bokklubbens utgave av denne boka.

På forhånd takk!

Symposium er den jeg omtaler som Drikkegildet i Athen (kjært barn, mange navn).

Jeg likte den

Synes det er rart at ingen har kommentert "Symposion" med tanke på at 123 følger den.

"Svar:Ja". -
Det valgte emnet er jo høyst omfattende, ikke akkurat avgjort
ved å stemme For eller Imot ..

'Filosofi' skal være sterkt oppnevnt som det "oftest oppgitte"
av akademifag.
Høres ut som dårlig reklame?
Men her handler det jo om å forsyne en rekke andre fag med
ryddig metode og tankemessig grunnlag.

Filosofi er utvilsomt mest nyttig som tilbehør og grunnlag
for annen akademisk eller nyttig virksomhet.
Skal det opptre i 'fri dressur' mister det fort sjarm og kan
mistenkes for å ligne 'sofisteri', 'øde spekulasjon' eller
'umodent kjekleri' - som nesten er ferdig karikert av Holberg
i Erasmus Montanus -- overkarikert, men skal en forakte iver
for den gode sak, å forbedre landsbygdas omhyggelighet i
metode og tenkesaker?
Bondesønnen trodde nok for sterkt på hurtigkurs.

Ethvert akademisk fags første plikt er å gi regnskap for
at det eksisterer, og gjerne at det avgrenser seg naturlig
mot annet som skal la seg undervise i.
Da trenger det filosofi, for det underlige er jo at det kan
la seg gjøre - å tenke ryddig og i grunnfestet metode, så
det kan finnes god grunn til å tro fagets resultater.

Nytenkning kan jo inntreffe, men må ha noe å prøve seg mot,
det skal ikke da bare komme som Siste mote og Hvordan Vi ser
på ting Idag..

Klarest avhengig av filosofisk grunnlag og metode, er vel
matematikk, fysikk, rettslære og endel teologi -- men også
div. samfunnsfag, 'politikk' og psykologi-varer

(sålangt argumenterbart innhold kan påvises: I motsatt fall
kan vi ha påvist et kvasi-, mote- eller propagandabestemt
'fag' - -
fyllmasse som i høy grad herjer skoleverk og akademikk - -

der det skal være tempo-presto lysestøping av normert
industri-arbeidskraft og høyst forutsigbare funksjonærer ..
aldri noen stund til frisk nøktern overveielse.)

Så det er jo mye vi kaster bort ved å vrake 'filosofi'..?

Dilemmaet utvanning av fag-integritet ble ellers gripende
summert og omrystet av musiske Bjørkvoll, her! >

Det neste som kan være nyttig er oppslagsverk og håndbøker.

Online og gratis har vi etpar nyttige leksikon-ressurser hos
Stanford og dels hos iep.utm.edu - trur eg.

Kanskje noe tungt til oppstartkurs, enda havet er jo oppfunnet
så vi skal kunne bli våte.

Filosofihistorisk oversikt: Ikke så gal er nesten-klassiske Brown :
ok systematisk, har endel stemt for.
En fagskribent trenger en egen identifikasjon, Brown er kristen
og skulle ikke savne bæreevne med det.

Vi får ta et akademisk kvarter eller tre der ..

Livet er jo et langt klede å bleke, eller bildefremkalle ..

vi møter idag så mange oppgitte, ikke bare over vakuum i faglig
integritet - men annen, tilsynelatende farligere og mer primitiv
uorden i gatene, kaosdyrkelse og nihilisme.

Å kjøpe defekte tanker kan bli porten til selvmordet - -
dokumentert . Kunne mord og terror ha vært bedre avverget?

..Og da er det jo ryddighet som foraktes som 'farlige tendenser' ..
diagnosevegring, skal det være noe som heter.

Jeg tok et årsstudium i filosofi i fjor. Ofte leser man først om en filosof, og deretter det filosofen selv har skrevet. De bygger jo ofte på hverandre, så det er greit å plassere dem i en setting først.

Kunne ha sagt noe mer også, men gjør det nå. I militæret tok jeg ex. phil. Hva er forskjellen mellom årsstudium og ex. phil? Har du tatt ex. phil? Jeg leste bare om filosofer, men leste et verk av Platon. Det var Gorgias.

Et årsstudium i filosofi omfatter logikk/matematisk logikk, og fordypning i utvalgte filosofer. Tror pensum kan variere fra år til år. Mesteparten av pensumet baserer seg på kilder, altså hva filosofene selv skrev. Jeg tok ex phil for mange år siden. Det er en kort innføring i de mest kjente tanker i filosofiens historie. Personlig foretrekker jeg Kierkegaard, men han var ikke på pensum. Ellers vil jeg sterkt anbefale Wittgenstein. Han var veldig original, og filosoferte en del over betydningen av språk med interessante eksempler og bilder. Filosofer endrer jo også litt mening i løpet av livet sitt, så å lese det de skrev da de var ung, kan være forskjellig fra å lese det de skrev da de var eldre.