Vi elsker bøker. Akkurat som deg. Velkommen hjem.
16:01, 26. april 2019
Utdrag fra omtale på bloggen min:Lundhaug skriver i et korthogd språk meislet i mørk asfalt. Det er dunkle scener, forblåst, fuktig, kaldt. Trøstesløst. Var det et eneste streif av sol? Noe særlig lysere er det ikke inni personene vi møter heller. Isak Røed er en studie i et desillusjonert menneske. Sær, ensom, venneløs, deprimert, kynisk og ulykkelig. De andre personene vi møter er ikke utpregede lykketroll de heller, mange av dem bunnfall med få eller ingen menneskelige trekk. Dette høres da fryktelig deprimerende ut? Joda, det kunne lett ha blitt det, men den korthogde stilen til forfatteren inneholder heldigvis en solid dose skrudd humor, av det ramsalte, bekmørke slaget. Denne sære humoren gjennomsyrer teksten fra begynnelse til slutt og er med på å skape en helt egen fortellerstil. En stil som gjør at jeg gliser, mektig imponert over formuleringene midt oppi det dystreste av det dystre. Og det glipper aldri. Jeg kan formelig se for meg forfatteren sitte å gnikke og finpusse på setningene før han er fornøyd. For slike formuleringene kommer ikke av seg selv.
Bokelskere.no skal være et vennlig og åpent møtested for bokelskere.
Er denne teksten i strid med denne enkle retningslinjen?
Om bokelskere.no
