Mitt første møte med Solstad var i 2006. Da lekte jeg raddis og leste «Gymnaslærer Pedersen» fordi det var kult. For å være ærlig så tror jeg ikke at jeg var moden nok for Solstad på den tiden - for jeg åpnet ingen bøker av han igjen før nå. 13 år senere.
Jeg vet ikke om det er fordi jeg har blitt eldre, men Marte (28) liker, imotsetning til Marte (15), Solstad.
Ja, det er litt slitsomt at hele boken er skrevet som en lang tekst uten kapitler eller tydelige avsnitt. Og ja, det er spesielt at setningene er så lange at de byr på både syv og åtte kommategn. Likevel var det liksom noe veldig drivende med det.
Rommet for handlingen rent konkret er Notodden og Oslo. Likevel får jeg lyst til å si at rommet for handlingen er inne i hodet på hovedpersonen T.Singer. Dette er en bok full av følelser og emosjoner. Singer er ensom, og det gjør vondt å være en del av hans verden. En verden hvor alle forhold egentlig ligger til rette for å ha det fint - men hvor Singer ikke finner sin plass. Ikke som stefar, venn, kollega eller likemann. Tidvis vil han så gjerne, men det blir bare med tanken. Han forblir derfor i ensomheten - en følelse Solstad skildrer så godt.
Jeg ble overrasket av hvordan denne boken traff meg, og jeg kan ikke annet enn å rulle en 6 på terningen
Sist sett
