Jeg må føye meg inn i rekken av litt skuffede fans av renberg. Jeg lo meg bort og koste meg med alle de skarpe refleksjonene og beskrivelsene i Charlotte Isabel Hansen, men denne vekte ingen sterke følelser. ja, ikke noe særlig å oppdage at dattern din blir stor og har sex, i hvert fall ikke å være tilskuer, men denne boken ble jeg bare frustrert av mangelen på kommunikasjon mellom personene i boka og mellom meg og boka. Jeg likte den, men ikke LIKTE den. Helt ok, og hadde ikke klart å la den være, men jeg anbefaler den ikke. Er du fan og har lest alle de andre bøkene, så er du jo nødt til å høre hva slags nye oppdagelser Jarle Klepp gjør i denne boka også. Ikke forvent deg noe særlig, så er kanskje ikke fallhøyden jeg selv hadde der! Temaet rasisme, og fenomenet gruppetenkning, var jeg glad for å møte, men kanskje litt flatt.
Gleder meg derimot til neste bok, og håper denne er bedre. :)
Viser 1 svar.
Romanfiguren Jarle Klepp har fascinert meg siden jeg leste "Mannen som elsket Yngve". De to første bøkene i serien synes jeg er glitrende godt skrevet. Den tredje er også lesverdig, selv om den ikke kommer opp mot de to første, synes jeg.
I Pixley Mapogo finner jeg også kvaliteter. Det er en stor formidlingsevne og smittende entusiasme. Jeg fryder meg over Hasse og Hilde og føler med Helge. Men så var det Jarle, da. Tror jeg på at denne 35-åringen, i edru tilstand, virkelig kan gjøre så mye dumt? Det ble dessverre ikke helt troverdig for meg.
Sist sett
