Bokelskere.no

Lesetiden er satt ut i morgen! Jeg tror ikke jeg gidder å presse meg gjennom den. Selv om d var mitt forslag. Forsiden var jo så fin, den lurte meg hehe. Er det flere som har gitt opp? To som er ferdig.

Joda, den er lest. Ferdig for en måneds tid siden og jeg ga den en femmer. Synd du gir den opp for sammenhengen ser man ikke før på slutten.

Jeg fikk begynt å lese denne i går og har kommet halvveis! Boka er bare 150 sider lang og min utgave er trykt med font Calibri 16 eller noe sånt for å få boka litt tykkere. Kjøpte den engelske utgaven jeg da, til en billig penge.

Jeg har altså kommet halvveis og her er inntrykket så langt (spoilervarsel!):
Vi ser ut til å befinne oss på minst 3000-tallet (et tusenårsskifte var nevnt), og verden er et relativt grimt sted der roboter betjener de fleste jobber og en av de viktigste gjenværende store jobbene for mennesker ser ut til å være å registrere menneskelige følelsesmønstre som i sin tur skal kodes inn i robotene og bidra til at robotene blir enda bedre. Blomstene og insektene er nesten utryddet og de store pattedyrene er kun på zoo. Menneskearten er en skjør blomst, i hvert fall de priviligerte av dem som kalles Generasjonen. De er svakelige og kroppsdelene trenger stadig å byttes ut. Da er det jo bra at foreldrene deres en gang i tiden fikk en surrogatmor til å føde en perfekt klon av barnet. Genetisk perfekte kloner. [Så sniker den tveeggede tanken seg inn: hadde det ikke vært like greit å føde bare genetisk perfekte barn i stedet for å holde seg med kloner som man etterhvert tar ut organer fra...].
Men akkurat nå befinner Viviane/Marie seg egentlig midt i en skog sammen med andre flyktninger. Klonene sine har de også med seg. De har våpen, i form av noen roboter. Hva har skjedd? Hvem eller hva flykter de fra?
Darrieusseco ruller historien langsomt og foruroligende ut. Jeg håper vi får svar på alle spørsmålene etter hvert!

Forsiden er veldig fin, ja! Jeg kom ikke i gang med denne boka heller. Litt laber leseform, men holder på med romanen "Et lite liv" og lytter til "Drapene i Baneheia". Fikk ikke somlet meg til å åpne "Livet i skogen", dessverre. I påsken, derimot, da får jeg mer tid til å lese! Jeg er glad for at denne lesesirkelen eksisterer, selv om jeg ikke har bidratt de siste gangene. Hilsen Tove