Bokelskere.no

DEt er morsomt å bla seg frem i hjernen til sine favoritter, elelr i det minste de bøkene man husker og som har betydd noe for en. Til tross for all merkelig litteratur jeg har lest; alt fra Dante til Knausgård, er det en liten flis av en bok som jeg kan huske fra så langt tilbake som 5 klasse på barbeskolen tror jeg; vi hadde en vikar det året, en snodig fyr; antroposof, yogautøver og vagabond. Han leste for oss om gralsmyten og skapte røre i det velse hodet mitt med boka til Leif Wærenskjold; Labben og meg og Nullen: ved en av oss. En herlig historie om snodige gutter, virkelig en bok jeg kunne tenke meg å ha skrevet selv. Og som den riksmålsmannen han var , husker jeg det var helt kostelig å lese når han skrev et kapittel på samnorsk. Vanvittig, morsom og en klassiker som jeg tar megs elv i å tenke på ennå etter jeg har rundet de femti! Hvorvidt den var høyverdig litteratur elelr ikke skal være usagt, men inntrykk gjorde den.

Riksmål og riksmål. Fyren var vel såvidt jeg veit fra Tønsberg, og selv om han var riksmålsmann, forsøkte han seg fra tid til annen å legge inn noen mer eller mindre dialektiske ord og uttrykk. Dette har brent seg inn i hukommelsen hos undertegnede: "Labben stakk hodet frem og lyste med løkten". Løkten, altså!

Samnorsk-kapittelet var forøvrig ganske riktig helt fantastisk!

Hehe..Jeg synes samnorsk-kapittelet var helt konge! Eller hele boka egentlig; den ble lest høyt for klassen når jeg gikk i 5 klasse på 60-tallet en gang og jeg husker det ennå.

Artige minner! Leif Wærenskjold var ein ukjend forfattar for meg - heilt til no.