Kvit bok mørk vinter. Eirik Ingebrigtsen
Dette er krutt, altså. Ei lita bok på 122 sider. 122 sider med såre og vanskelege situasjoner. Utruleg godt skrive og skildra. Lider du av punktumavhengigheit, kan det vere lurt å lese litt sakte til du finner rytma.
Boka drøfter om det er rett å kalle etterkrigstida for fredstid. Vi følger mest kosovoske Reza, som er gift med Deborah, og har barnet Shkodran sammen - så blir Deborah voldtatt av en serbisk soldat, som en del av en krigshandling, og føder Isa.
Reza var soldat og sliter med sine virkniger etter krigen, og fordøyer disse sammen med andre veteraner ved å hogge ved - barna er med, nå 14 og 16 år gamle. Reza har et dårlig forhold til Isa, både fordi blodslinja er brutt, noe som nok er mer problematisk i den regionen enn her hjemme, men også fordi Isa nok minner Reza om sine egne voldshandlinger under krigen...
Dette er ei veldig velformulert bok som løfter på mye sårt, og lander det svørt godt med både brak og omsorg.
Ikkje rart denne er nominert til Romanprisen, som sendes på NRK P2 klokka 14 denne uka. Jeg har lest tre av seks. Kim Leine, Per Petterson og denne. Likte denne klart best. Blir spennende å følge sendingene.
Sist sett
