Bokelskere.no

Fortsetter lesinga og siteringa:

Side 83:

Den som lytter, må få tro hva han vil.
Men den som forteller, bør vite forskjellen, selv om han også vet - og det er alle fortellingers innerste kjerne - at ting slett ikke er usanne fordi om de aldri har hendt.

Jeg er som deg, Kjell opptatt av disse små snuttene som handler om å skrive, fortelle og lytte. Markerer dem i min egen bok, og ser at de nesten danner en egen liten fortelling i fortellingen. Enda en dimensjon ved fasettromanen?

Fascinerende, tankevekkende og originalt. Som de sitatene du nevner, og for eksempel dette:

«Jeg fyller ark etter ark. Uten å bry meg om en rekkefølge. Men ofte føler jeg at tankene hekter seg inn i hverandre likevel – smitter hverandre med betydninger jeg ikke har forutsett.» (side 78)

Og Bringsværd er like spent som leseren på hva som vil skje ("smitter hverandre med betydninger jeg ikke har forutsett").

Også den boka eg les, eller rettare sagt har lese, er full av markeringslappar i kulørte fargar.
Dei gode tankane er mange, og der er ganske mykje som gjer inntrykk, som nesten må lesast fleire gonger. Har lese nokre av dei høgt til gemalen....
Sidan situasjonen min er som den er, så har eg nok lese boka ut i dag.

Synest innhaldet er best dei første 2/3 av boka...siste delen gav meg ikkje like mykje. Vart nesten litt trist av ei av hendingane der.
Men- ei bok eg skal minnast med glede!