Bokelskere.no

Med fare for å banne i kjerka, så må jeg si at for meg ble Drageløperen en røverroman med et overtydelig språk, slitte metaforer og full av klisjeer. Særlig den siste delen av boka med lykkelig gjenforening i USA ble tung å svelge, synes jeg. Men, det er jo fint at vi kan være uenige! :)

Jeg er enig med Heffalumpen5 om at slutten ikke nødvendigvis er 100% "lykkelig". Men føler en del av metaforene og symbolene blir litt for tydelige. Boken hadde tjent på mer subtil bruk av symboler, i stedet for å slå sine lesere i hodet med dem, alla Vildanden.

Men en god og gripende bok, og en god filmatisering:)

Jeg likte også denne boken. Nydelig fortalt og kan ikke si jeg syntes den var full av slitte klisjeer. Når det gjelder den "lykkelige" gjennforeningen hinter den klart frem på at dette kommer til å bli en lang vei å gå. Her var det ikke noen trylleord eller kom til Amerika så blir alt perfekt.

Denne historien virket veldig ekte for meg, selv om jeg må si "Tusen strålende soler" traff meg sterkere. Er også enig i at filmen var en god adaptasjon av boken :)

Jeg er enig med deg, kan ikke huske at gjenforeningen i USA ble fremstilt som "lykkelig".