Bokelskere.no

Hyggelig med svar på en bok som engasjerte meg mye! Når det gjelder jordmorutdannelsen og årstallet 1784, leste jeg det på nettet etter å ha lest "Søsterklokkene", men finner ikke akkurat den nettsiden igjen. Jeg tenkte "opplysningstid" da jeg så det, og det står noe av det samme på "Historisk tidsskrift av Aud Farstad: https://www.idunn.no/ht/2018/04/aud_farstad_paa_liv_og_doed_distriktsjordmoedrenes_historie. "I første kapitlet er framveksten av en formell jordmorutdanning et hovedtema. I 1787 ble det etablert en jordmorskole ved Fødselsstiftelsen i København, og her ble det også utdannet norske jordmødre, i alt 65 fram til 1814. Men allerede i 1784 tok amtmann Even Hammer i Romsdals amt initiativet til en formell jordmorutdanning i amtet. Dermed var den første norske jordmorutdanningen på landsbygda etablert. Jordmødrene fikk sin opplæring hos amtsleger og distriktsleger." Og det stemmer vel sånn noenlunde.

Jeg kjenner til Semmelweis, og tenkte at 20 år etter hans død måtte de vel ha kommet lenger. MIn egen (svært renslige!) mormor var født i 1886, så det er litt vanskelig å tenke seg hvordan forholdene har vært. Men du har nok rett i at Mytting har gjort leksen sin her.

Det hadde nok vært bedre for Astrid å holde seg til den kloke gamle jordmoren i Butangen, ja...
Et flott yrke er det, og tøffe er de og må de opp gjennom historien ha vært! Respekt!

Tusen takk for ditt svar og lenke til en interessant artikkel. Jeg er, som du sikkert skjønner, opptatt av medisinsk historie og skal lese artikkelen grundig.

I flere bøker om jordmødrenes/sykepleiernes historie er årstallet 1818 oppgitt som starten på jordmorutdannelsen i Norge. Blant annet i Kari Martiensens Freidige og uforsagte diakonisser. Jordmorutdanningen feiret sitt 200-årsjubileum i februar 2018.

Så viser det seg altså at det har blitt utdannet jordmødre i distriktene før Fødestiftelsen og utdannelsen ble etablert i hovedstaden. Det er vel ganske betegnende for historieskriving generelt sett.

Jeg tror som deg, kanskje hadde det vært bedre for Astrid Hekne å holde seg til den lokale fødekonen. Jeg har nå gitt «Søsterklokkene» terningkast 6, og håper at du har rett også når det gjelder en oppfølger. 

Hei alle som skriver om denne gode boka. Kjempeglad for å se at dette ikke er slutten på historien, men at det kommer oppfølger(e). Ang om Astrid hadde overlevd om hun hadde født med jordmora på Butangen, er ikke godt å si. Hun døde av blødninger, og ser ikke helt for meg at lokale jordmødre kunne redde flere som blødde en på Fødselsstiftelsen der det var mange hender og leger også til hjelp. Jeg er jordmor, men ikke på noen måte ekspert på fødselshistorie. Gjennom 1800-tallet var spedbarnsdødeligheten på 10-40 % og gjennomsnittlig levealder på 40 år (fhi.no). Også i dag er store blødninger ved fødsler en fryktet komplikasjon, selv om det finnes både medikamenter og blodtransfusjoner (og i verste fall fjerne livmoren). Hva tenker dere om slutten? Presten ror ut på vannet etter at han ser at ringen han kjøpte til Astrid er borte fra skrinet? PS så en artig kommentar et sted her; ei som skrev at hun hadde sett Lars Mytting og angrer på at hun ikke sa til han at han skulle latt Astrid leve

Tusen takk for ditt interessante svar. Så fint å høre fra en jordmor i disse spørsmålene. Nå husker jeg ikke detaljene helt, men ser at jeg har skrevet at det kanskje hadde vært best for Astrid å bli hos fødekonen på bygda. Da var det nok hygienen jeg hadde i tankene. Når det gjelder blødninger, har du utvilsomt rett. Men hvilke hjelpemidler hadde egentlig legene på 1800-tallet ved alvorlige blødninger?

Nå har jeg nettopp lest Multelandet av Sara Lidman. Lidman beskriver en annen fryktelig komplikasjon; barnet ligger på tvers, og fødselen er kommet så langt at barnet ikke kan snues; – Det stikker frem en hånd …. Fødekonen Anna redder den fødende Stinas liv, barnet må dø på brutalt vis.

Vi skal sannelig være glad fødselshjelpen er kommet så langt den har, i hvert fall i vår del av verden.

Jeg regner med at du har lest Edvard Hoems Jordmor på jorda. Hvis ikke anbefaler jeg den.

Hei! Ja, nettopp lest Jordmor på jorda. Hele den serien til Hoem liker jeg så godt - han har et vakkert språk, synes jeg. Distriktsjordmødrenes historie er så spennende - for et liv de hadde; alene med alskens strabaser! Skal finne tak i Multelandet - takk for tips. Jeg vet ikke hva de hadde å hjelpe seg med ang blødninger i 1880-årene. Kanskje ikke annet enn å komprimere livmora.
Vi får bare glede oss til fortsettelsen fra Mytting!

Jeg er helt sikker på at "Søsterklokkene" er første bind i en trilogi; det leste jeg før jeg leste selve boken. Og for en forfatter som Mytting er det for mange løse ender lagt ut, selv om jeg altså har gitt noen bud på hvordan jeg mener det går, får vi oss også sikkert noen overraskelser.

Da har vi noe å se frem til!