Bokelskere.no

Jeg har etter hvert lest ganske mange bøker med handling fra muslimske samfunn og med kvinner som hovedpersoner, og jeg mener fortsatt at det er viktig å sette seg inn i levesett, tenkemåte og samfunnsutvikling i slike samfunn. Men noen av disse bøkene mangler den litterære kvaliteten som skal til for å kunne kalles god litteratur. Dette er en av dem. Nadia Hashimi er født i USA av afghanske foreldre, og har trolig solid grunnlag for å skildre kvinneliv i Afghanistan i nåtid og fortid.

Men hun vil altfor mye. I store deler av boka graver hun seg ned i detaljer som ofte gjentar seg gang på gang og setter leserens tålmodighet på store prøver. Det er ikke nødvendig å mate leseren med teskje gang etter gang! I tillegg er synsvinklene noe forvirrende enkelte ganger, og setningsbygning og språk ganske repeterende. Jeg mistenker også oversetteren for å ha gått seg vill i syntaksen noen ganger.

De to historiene som er "sammenflettet" skildrer livet til to kvinner født med hundre års mellomrom, og vi forstår at i de mindre moderne områdene i landet har ikke kvinnelivet forandret seg vesentlig på disse hundre åra. Men de to historiene er så like at det faktisk blir kjedelig. Jeg må tilstå at jeg skumleste store deler av boka.

Det oppmuntrende ved "nåtidsfortellingen" var at hovedpersonen "kvinnet" seg opp og rømte til et krisesenter. Hvordan det gikk videre, vites ikke.

Sorry, her ble det bare en treer.

<Jo, du kan si at de to historiene er ganske like. Men det illustrerer vel bare at lite er skjedd når det gjelder kvinnenes situasjon i Afghanistan i løpet av de siste hundre årene. Jeg synes at det politiske innholdet er viktigere å få fram enn å bedømme boka ut fra krav om variert underholdning.

Du mener visst at jeg etterlyser "variert underholdning" i omtalen min. I så fall må jeg ha uttrykt meg klønete. Du finner kanskje tilstrekkelig litterær og språklig kvalitet i denne boka - det gjør altså ikke jeg. Og underholdning er ikke det som står på toppen av ønskelista mi når jeg velger lesestoff.

Det var ordet "kjedelig" som fikk meg til å reagere.