Endelig tok jeg mot til meg - og fikk lest boken ferdig... Jeg begynte å lese "Dødevaskeren" for mange måneder siden, men la den på vent omtrent halvveis - fordi historien rett og slett ble for smertefull å gå inn i. Men etter denne ukens utdeling av Nobels Fredspris til Nadja Murad og Dennis Mukwege, deres ufattelig sterke historier om grusomme overgrep, særlig rettet mot kvinner - og barn, fikk jeg mot ( for ikke å si sinne !) til å fullføre boken. Slutter aldri og rystes over hvor ufattelig grusomme enkelte mennesker kan bli overfor sine medmennesker. Overgrep satt i system - av grupper i krig, eller under påskudd av kultur eller religion. Så vi trenger slike bøker som dette, selv om de gjør vondt...
Sist sett
