Jeg tilhører dem som har slukt krimbøkene til Mankell med stor glede. Denne boken derimot. Temaet er viktig, alvorlig og hjerteskjærende. Mennesker på flukt, vår behandling av dem, hvordan en flyktning kan leve på siden av samfunnet og samtidig ikke få leve det livet alle har rett til å leve. Derfor er dette en viktig bok. Men, litterært? Jeg syns de delene som handlet om hovedpersonen og hans dialog/forhold til kjæresten, moren, forleggeren var dårlig skrevet. Det ble sutrete, enkelt, oppstykket språk. Det ga ikke meg opplevelsen av å være ekte eller handle om mennesker av kjøtt og blod. Det ble sjablonger. Synd, for temaet er viktig.
Sist sett
