Kort oppsummert: Er logikk, troverdige karakterer, troverdig historie og troverdig politiarbeid HELT uvesentlig for din leseglede av krim, da treffer denne blink.
Ahnhem er nemlig en dyktig forteller, han kan krimregi til fingerspissene, og han er, med enkelt språk, dyktig til å bygge opp spenning, lage en "pageturner".
Alle krimforfattere jukser. Jo Nesbø er en mester i å få deg til å tro på det usannsynlige.
Jukset i denne boken her er så omfattende at jeg bare ble irritert av å lese den. Politiarbeidet er helt på Kling og Klang nivå (man sjekker ikke ut hvem som kan være mulige gjerningsmenn, man sjekker ikke spor og teknisk undersøkelse er nesten fraværende, man sjekker ikke elektroniske fingeravtrykk, man sjekker ikke mobiltelefoner eller master), enkelte karakterer er svært lite troverdige (dansk politikvinne tar kaka der) og jeg kunne holde på i en evighet...
For meg er det en dealbreaker. Når jeg ikke tror på forfatterens juks, karakterer, når jeg ikke tror på alle forutsetningene for historien, vel, da er det i mine øyne dårlig krim.
Ser at den har fått god kritikk av andre, og led meg gjennom den for å sjekke om den virkelig var så god. Nei. Slett ikke.
Helt enig! Maken til tullebok... Så til de grader usannsynlig, og overdrevet. Men godt lest av Ivar Nergård (som alltid), og lett å holde tråden i. Det ble første og siste Ahnhem for min del.