Bokelskere.no

Takk for en fin omtale, Ellen! Jeg også likte boken godt, er enig i det meste du skriver, og trillet en 5-er på terningen.

Du skriver: «… Gisken Armand leste. Hun ga Hilda en litt hard og «firkantet» stemme, og jeg lurer på om Hilda hadde fremstått litt annerledes for meg hvis jeg hadde lest den selv, - hadde hun virket mer forsiktig?»

Jeg leste selv, og for meg blir det feil at Hilda skulle ha hatt en hard og «firkantet» stemme. Det er en stund siden, men jeg erindrer Hilda som en sammensatt kvinne; ydmyk, lojal - og reflektert og viljesterk. Og var egentlig Hildas liv "traurig"? Hilda står for meg om en kvinne som tok et selvstendig livsvalg.

Dette er hva jeg skrev om boken:

Denne boken likte jeg! Jeg har hatt «Kammerpiken» liggende lenge,
blant annet på grunn av flere kritiske omtaler her. Forfatteren gir
oss et interessant innblikk i en ellers lukket verden, et rørende
portrett av en prinsippfast og pliktoppfyllende kvinne, et tidsbilde
og et inntrykk av hvordan britene så på nordmenn. Jeg kan skjønne at
du synes det blir for mye «kjoler og staffasje». Skal jeg være riktig
kritisk hadde jeg gjerne sett at forfatteren valgte ut enkelte av
dronning Maud nydelige plagg og beskrevet dem enda mer detaljert, så
jeg kunne se dem for meg.

En biting; i et avsnitt på side 126 står følgende: « (… ) Olivia (ved
Appleton House, England) i hemmelighet hadde stilt sin egen
arbeidsomme og butte kropp til disposisjon til forskningen. Pengene
hun månedlig fikk for å spise noen små tabletter hun ikke riktig
visste hva gjorde med henne, men som kanskje kunne vise seg å være
nyttige for mennesker som hadde noe forskerne kalt løpsk celledeling,
ga hun til svigerdatteren. Kvalme og tynnere hår trakk hun på
skuldrene av.»

For meg høres dette ut som et forsøk med å prøve tabletter med
cellegift for kreftbehandling på en frisk kvinne. I så fall et
forkastelig forsøk jeg gjerne skulle ha visst mer om.

Takk for langt og reflektert svar! Det ser nesten ut som om jeg blir nødt til å låne boken for å se hva slags stemme Hilda "egentlig" har, dvs. hvordan jeg oppfatter den.
Og det var egentlig veldig galt av meg å bruke ordet "traurig" om Hildas liv, - det var ikke det for henne, det var slik hun ville ha det og valgte det! Og man skal være så forsiktig med å trekke konklusjoner om andres liv utifra egne oppfatninger, - faktisk en av mine kjepphester som jeg her altså red rett i mot! Cecilie Enger klarte jo nettopp å fremstille livet hennes slik at det ble helt riktig for Hilda utifra hvordan hun var, - men jeg må nok innrømme at for meg virket det livet, og derfor boken, litt "traurig".

Nå har jeg vært på et veldig interessant foredrag hvor Cecilie Enger fortalte om boken. Interessant hvordan den på en måte henger sammen med Himmelstormeren, som handler om den radikale "himmelstormeren" Ellisif Wessel. I forbindelse med research til den boken, kom hun over historien om disse to kammerpikene som levde og henga seg til et diametralt annerledes - men kanskje ikke nødvendigvis dårligere - liv.
I foredraget fikk vi også høre hvilke kilder hun hadde brukt (det lurte jeg nemlig på), og de besto hovedsakelig av samtaler med dem som hadde kjent henne. Hilda Cooper ble visst oppfattet som en litt avmålt og streng person, men Cecilie Enger leste henne likevel med en mykere stemme enn den Gisken Armand ga henne.

Der skulle jeg gjerne ha vært! Høres svært interessant.
Tankevekkende det du sier om hvordan en oppleser kan farge bokens karakterer. Her virker det som oppleseren og forfatteren ikke er helt på bølgelengde.

Enger sa vel ikke noe om de "mystiske" pillene Olivia, ved Appleton House, tok i vitenskapens tjeneste (se innlegget mitt lenger oppe i tråden)?

Nei, dessverre, - men hun er veldig hyggelig, så du kan sikkert ta kontakt og spørre! Foredraget ble holdt på Asker Museum, - jeg tror hun bor i Asker.

Takk :-)