Jeg er i en boble av ulike følelser etter å ha avsluttet boken, vil helst bli i bokens verden lenger, vil ikke gi slipp. En del av meg er igjen i Hongkong, på øya Lamma. Dette er fortsettelsen på boken "Hviskende skygger", den er andre bok i en trilogi (siste bok er ikke oversatt enda). Selv om jeg gav den første en sekser og la den til blant favorittbøkene, er denne boken enda bedre! Den minner tidvis mer om "Kunsten å høre hjerteslag" og "Kunsten å være seg selv".
Jeg er både glad, takknemlig og trist. Det er herlig å lese slike bøker som kjennes så betydningsfulle, som vekker tanker og følelser som sjelden kommer fram i hverdagen. Den er så vakkert skrevet og samtidig får den deg til å tenke over viktige ting i livet. Jeg har dyp beundring for forfatteren Jan-Philipp Sendker, hvordan klarer han det? Å både skrive en spennende historie som hele tiden drives framover, samtidig som filosofi, ordtak og kinesisk historie flettes inn på en sånn måte at alt henger sammen. Måten boken er skrevet på, understreker det den handler om. Balansen...det du har mistet mot det du har fått, det gamle Kina møter det nye, Østen møter Vesten, Yin og Yang. Sitter her med den tomheten som kommer når en god bok er slutt, og skulle ønske jeg hadde neste bok. Blir vanskelig å begynne å lese noe helt annet nå.
Viser 1 svar.
Kjenner jeg gleder meg til å begynne på denne etter omtalen din. Elsket kunsten å høre hjerteslag ❤️
Sist sett
