Synd denne ikke har fått mer oppmerksomhet. En bok som var noe ganske annet enn hva jeg hadde forventet. Ut i fra omslaget og tittelen både ser og høres dette kanskje ut som en morsom, men enkel historie. Og jeg synes absolutt boka var morsom , spesielt da hovedpersonen, nekter å flytte ut fra det som blir ekskjærestens leilighet, og barrikaderer seg med et telt i stua.. Men den er så mye mer enn det. Det skildres et ganske komplisert kjærlighetsforhold, og i perioder er det nesten vondt å lese. Det er så nært, sårt og destruktiv. Jeg følte jeg kom skikkelig tett inn på karakterene og fikk virkelig sympati for dem.
Noen vil kanskje irritere seg over den metaforiske skrivemåten i boka. Jeg synes dette var originalt og spennende, og at det tilførte en større dybde til historien. Med det synes jeg også forfatteren har mange gode observasjoner og tankerekker.
For hvor lenge kan man egentlig holde andre ansvarlig for at man er ulykkelig? Vel, ca 348 sider ;-)
