Kunsthistorie mellomfag kan brukes til så mangt: en kampanile kaltes ofte "belfrø" på norsk. Vi har importert det ordet, så klart - på fransk heter det (fremdeles) belfroi (uttales bellfroA, sånn omtrent, bare at O-en er mer som en dobbelt-w, så ordet uttales med to stavelser (ikke tre)); på engelsk er ordet belfry (uttales "BELLfrai" - ikke "bellfri"; engelsk uttale er jo helt uforutsigbar i forhold til ortografien, ref. George Bernard Shaw (se bl.a. http://theconversation.com/the-absurdity-of-english-spelling-and-why-were-stuck-with-it-44905)). Og i Norge var det visstnok en del storgårder som hadde en belfrø; jeg innbiller meg at det ordet knytter seg til Gudbrandsdalen særlig, og kanskje Ringerike og Hallingdalen også - men det kan være at jeg tar feil der.
I moderne tid (les: etter 2. verdenskrig) har flere norske kirkebygg fått sine frittstående klokketårn; i farten kom jeg på Manglerud kirke, som stod ferdig i 1963. (Og etterpå fant jeg Steinkjer kirke fra 1965, og Bugården kirke (Vestfold) fra 1980 ser også ut til å ha frittstående klokketårn. Det finnes en rekke andre.)
P.S. jeg prøvde nå å google både "belfrø" og "bellfrø", men fikk ikke treff på at dette betegnet frittstående kirketårn - og oppdager at jeg husket litt feil: det norske ordet er BARFRØ eventuelt BARFRØSTUE. Og det var i Østerdalen at de holdt seg med sånt...
er intet andet end en fornorsket Form af det tyske Bergfriede, Bellfroi, Beffroi, som jo hine flanderske Vagttaarn het, i hvilke Stormklokkerne hænger.
Viser 2 svar.
Avsporingar er det kjekkaste eg veit. Spesielt når ein kan lære noko av det. Takk!
You're welcome! Men du så at jeg hadde rettet litt i mitt eget innlegg? Jeg fikk frisket opp gammel lærdom selv, nemlig - og avlært litt "vranghusk" samtidig!