Enig - gode oppvekstskildringer får sin fortjente plass på pallen hos denne leseren óg! Jeg innbilte meg at jeg hadde lest Veien til verdens ende for lenge-lenge siden (i tenårene en gang) - men når du gjengir brokker av handlingen skjønner jeg at her var det skivebom; det jeg leste var nok Møte ved milepælen - som er atskillig dystrere lektyre. Jeg må visst heller notere meg Veien til --- som en bok å holde utkikk etter. Takk!
Viser 3 svar.
Har Møte ved milepælen ståande ulest i bokhylla. Frå før har eg lest Syndere i sommersol, som eg likte godt. Eg har på ingen måte nokon ambisjonar om å lese igjennom heile forfattarskapen til Hoel, men det kunne vere moro å vite om det er ei eller to andre bøker av han som eg burde vere spesielt merksam på.
Jeg har ikke lest så mye annet av Sigurd Hoel, jeg heller. Syndere i sommersol elsker jeg - særlig åpningen, jeg fryder meg like mye hver gang over replikkvekslingen over krabbene på bryggen. (Etter min forrige kommentar til deg oppdaget jeg (takket være bokelskere.no-biblioteket mitt) at jeg har Veien til verdens ende allerede - så gjelder det bare å lokalisere den, da.) I tillegg har jeg kjøpt - men bare så vidt påbegynt, for lenge siden - en utgave av novellesamlingen Prinsessen på glassberget. Jeg er ganske sikker på at jeg ikke sluttet å lese på grunn av manglende kvaliteter ved novellene - det dukket vel bare opp noe annet som avledet oppmerksomheten, tenker jeg. (Ekorn …)
Jeg kan anbefale "En dag i oktober". Hvor handlingen, som tittelen tilsier, er i løpet av en dag i en bygård i Oslo. Absolutt verdt å lese :-)