Bokelskere.no

Du vil sikkert like "Vidunderbarn", - den var veldig bra! Jeg leste "Seierherrene" da den kom (altså for litt lenge siden), og husker at jeg likte den, men at jeg - i motsetning til deg - likte den første delen best! Da jeg kom til skildringen av gutteoppvekst i Oslo på 60-tallet, følte jeg (som kvinne med pikeoppvekst på samme sted til samme tid) at det var et litt utterpet mimretema, - det var jo en del som hadde skrevet om det før. Men at han klarte å skape en så fin skikkelse som moren, - det var flott!

Så forskjellig kan man altså oppleve en bok! :-)

Veldig enig, Ellen. Heldigvis, vil jeg egentlig si, så bruker man egne erfaringer og orienteringshorisonter til å lese bøkene, og får dermed ulike opplevelser.

Jeg er ikke uenig i at moren er en flott skikkelse, men hun blir for enkelt beskrevet i første del, mens hun forsvinner for lesern i andre del, i det minste som noe annet enn et anker i familien. Og det er synd, for hun er en sterk person, og kunne godt fått være mer dominerende, til tross for at dette er en annen tid enn dagens moderne samfunn.

Gleder med til Vidunderbarn.

Den er som sagt veldig bra! Jeg hørte den som lydbok, og den var helt utrolig godt lest, med en helt riktig stemme! Lykke til! :-)

Eg høyrer Seierherrene på lydbok. Den er lese av Bjørn Sundquist. Perfekt stemme til boka. Men det er forferdeleg mange personar. Eg klarer ikkje å skilja alle namna, og plassera dei på rett stad. Er det viktig å få med seg alt, eller vil det gå seg til etter kvart utan at eg går glipp av noko viktig? Har vurdert å laga eit slektskart!

Det er så lenge siden jeg leste den at jeg ikke husker hvor viktig det var å kjenne alle personene. Men når det er så mange at det er vanskelig å holde styr på dem, kan det ofte være bedre med den trykte boka, - da er det lettere å gå tilbake og se. Lykke til, uansett! :-)

No er boka ferdig lese/høyrt, og den var heilt fantastisk. Det vart lettare å følga med på namna etter kvart. Dessutan var det som å lesa tri bøker. Handlinga på nord var heilt annleis enn då dei kom til byen. Og den siste delen som ein ser frå sonen til Martha sitt perspektiv var utruleg underhaldande. Kjempefin bok