Jeg har lest boka flere ganger gjennom årene, og blir (i likhet med mange andre) ikke ferdig med den. Først og fremst handler den om seksuelle lengsler og en voldsom forelskelse som setter alt annet tilside hos hovedpersonen, hans selvrespekt og verdighet. Hvordan han forfølger, tolker og tilber alt ved den andre, situasjoner beskrevet til minste pinlige detalj. Så at denne forelskelsen er håpløs på alle måter og ender med....intet mindre enn selve Døden i Venedig.
Jeg tror utbytte av boken er nokså uavhengig av kjønnsidentitet / legning hos leseren, det kan vel likevel ha en viss betydning. Ingen tvil om at det er en skikkelig skeiv bok.
Men boka har også mange andre perspektiv. Å bli gammel, å bryte ut av tradisjoner og sosial kontroll, eller heller ufrivillig miste kontroll over seg selv. Betydningen av en karriere og disiplin, vitenskaplig eller kunstnerisk, forfedrenes makt. Reiselyst.......
Les gjerne boka og se filmen til Visconti fra 1971 etterpå - eller omvendt. Filmen er også fantastisk selv om Dirk Bogarde og Bjørn Andresen ikke setter de helt store følelsene i sving hos meg, hadde derimot Helmut Berger fått spille i stedet for Andresen så ....
Viser 2 svar.
Tiltredes! Bortsett fra rollebesetningen i filmen - jeg kan ikke engang tenke på boka før bildet av Dirk Bogarde dukker opp foran øynene mine, med hårsverte som etter hvert oppløses i den intense varmen. Creepy og meget ubehagelig film. (Berger var kanskje for gammel til rollen?)
Ja, jeg er egentlig enig med deg om rollebesetningen. Og Berger var nok for gammel, men har lest at han var fornærmet da han ikke fikk rollen. Besøket hos frisøren/sminkøren er et høydepunkt i den fornedringen som hovedpersonen utsetter seg for.