Ragnhild Eskeland skriver treffende godt og gjenkjennelig om tiden før hun fikk diabetesdiagnosen, følelser, mat, kropp, det å aldri være flink nok, masete foreldre, leger som ikke forstår, senkomplikasjoner. Rett og slett hele pakka. Og selv om historien til Ragnhild er ganske så trist, har hun en komisk måte å se seg selv og diabetesen på, som man bare må beundre. Jeg lo og gråt om hverandre i lesingen av denne. Anbefaler denne boka varmt til alle dere som selv har diabetes, er pårørende, kjenner noen, er helsepersonell eller bare er nysgjerrig på hvordan det er å leve med sykdommen.
Sist sett
