Selvfølgelig fryktelig sterk lesing. Vi blir ikke spart for detaljer heller, noe som gjør det vanskelig å distansere seg underveis - jeg følte at jeg var med på hele ferden, ettersom jeg slukte boken i et jafs fordi jeg ikke kunne "stikke av" fra den.
Språket er uprofesjonelt veldig mange steder, og i begynnelsen irriterte det meg litt, men etter hvert styrket det leseropplevelsen. Jeg følte at det var hennes stemme, hennes tankegang - jeg kom inn i noen andres hode uten at en profesjonell forfatter sto i veien og pyntet på noe. Alt i alt var dette med på å dra boken opp.
Det skar også litt i hjertet mitt, hele denne opplevelsen med hvordan det må være å ha barn med en voldelig partner. Barnet som kan være knyttet til faren sin, og en selv som ikke kan føle seg riktig trygg med mindre partneren går hen og dør.
Helt siden jeg satte meg inn i temaet stalking, har jeg lært mange skremmende ting. Hvor farlige må de være før de stoppes? Det hjelper ikke å være truende eller voldelig, det virker som det må bestialske mord til før noe som helst skjer - og da er det jo for sent. Det er skummelt å vite at dersom jeg blir utsatt for en stalker en gang, har personen i praksis fritt leide til å drive psykisk terror gjennom år, og at politiet ikke kan gjøre så mye annet enn å vente på at personen dreper meg. Det får meg noen ganger til å tenke: Folkens! Hold dere unna motsatt kjønn!
Sist sett
