Bokelskere.no

Doris Lessing blir intervjuet om Ben in the World
- håper at intervjuet er litt oppklarende. :)

Takk! Spennende å lese. Jeg synes også det er gøy at en forfatter mener såpass mye om hvordan hennes historie ikke skal leses. Hun har likevel skrevet den på en slik god måte at den skaper mange assosiasjoner og tolkningsmuligheter. Jeg merker meg at hun bruker ordet "Alien" om Ben, samtidig snakker hun om egen barndom. Jeg synes nok det beste med historien er alt jeg kan gruble på og at den har horror-element gjør den fascinerende. Samtidig er den vond, fordi det er et barn som ikke kan fungere og en helt vanlig familie som blir berørt. Jeg har tenkt mer på denne boka i ettertid, enn jeg gjorde rette etter jeg leste den. Kanskje jeg bør lese den på nytt.

Som du skriver: «gøy med en forfatter som mener såpass mye om hvordan historiene hennes ikke skal leses». Jeg husker noen diskusjoner da hennes bok «Den gode terroristen» kom på midten av 1980- tallet. Politisk, med klare linjer til IRA. I et intervju ( har prøvd å finne det igjen) ga hun leserne i klartekst beskjed om hvordan boken ikke skulle leses. Det gjorde at jeg ventet med å lese romanen.
Lessing har ofte brukt «Alien» om sine barndomsopplevelser. Under oppveksten i Persia og Rhodesia, opplevde hun seg ofte som «en alian». Temaet går igjen i flere intervjuer. Interessant at hun blander det sammen med Ben. Satt på spissen så åpner det opp for flere teorier - og da har kanskje Lessing oppnådd det hun ville.
«Det femte barnet» - var en skrekkhistorie. Jeg leste den som en historie med smerte, angst og uro. Skikkelig «horror». Kanskje jeg bør lese den på nytt.

I siste avsnittet i denne anmeldelsen opprinnelig trykket i The New York Times, gir Doris Lessing noen av sine tanker om The Good Terrorist. Det er nok ikke denne du er ute etter, men hun sier blant annet i klartekst at boken ikke er politisk.

Det femte barnet leste jeg for fem år siden kort tid etter at jeg hadde lest Sommeren før mørket og Det synger i gresset. Førstnevnte falt ikke i smak, husker ikke så mye annet enn at jeg synes den var teit.

Takk for anmeldelsen, gretemor. Ikke den jeg var på jakt etter, men interessant var den. Jeg husker at hun bl.a. hevdet i intervjuet at hennes eget politske syn ikke hadde noen relevans til boken. (Hun var eller hadde vært medlem av kommunistpartiet) Det var litt vanskelig for meg å tro at hennes politiske referanser ikke hadde noe innflytelse på boken.

Angående «Det femte barnet», tankevekkende at du syntes at boken var «teit», du er nok enda mer jordnær eller realistisk enn meg. :) Mine døtre, som var unge tenåringer da boken kom ut, likte den også - en skikkelig god, ekkel skrekkbok i følge dem. Jeg leste den som en oppsamling av komprimerte negative følelser fra forfatterens side. Selv om Lessing selv uttaler at det kun var en «horrorbok».

Det har ikke vært særlig stuerent å ha kommunistiske sympatier opp igjennom historien, spesielt ikke hvis du hadde en kjendisstatus og befant deg i USA eller et annet vestlig land.
Kanskje jeg tenker litt enkelt, men jeg ser på mye av dette som reaksjoner på de sterke kapitalistiske kreftene som spredte seg rundt i verden etter den andre verdenskrigen. I kjølvannet fulgte ofte arbeidsløshet og fattigdom for de som hadde minst fra før av.
Som mange før henne, har nok Doris Lessing hatt behov for å tone ned sitt tidligere politistiske engasjement. Men at det har influert bøkene hennes er jeg lite i tvil om.

Når jeg leste Det femte barnet, så visste jeg ikke helt hva slags bok det var, kanskje jeg finner den frem igjen i lys av diskusjonene her inne.

The Good Terrorist husker jeg nå når du nevnte den at jeg leste rett etter at den kom ut, men jeg husker dessverre ingenting fra den. Ikke finner jeg den i bokhyllene heller.

Jeg er enig med deg i det du skriver om kommunismen i historisk perspektiv, men om Doris Lessing hadde behov for å tone ned sine politiske sympatier - er jeg usikker på. I hennes (Doris Lessing debuterte på 1950-tallet) samtid kom det fra Frankrike litteratur som ble lest og diskutert i hele Europa skrevet av bl.a Jean Paul Sartre og Simone de Beauvoir, begge hadde sterke kommunistiske sympatier. I England var Iris Murdoch en kjent intellektuell, forfatter, akademiker og kommunist. Flere kjente og mindre kjente forfattere med samfunnsengasjement sto på venstresiden etter andre verdenskrig - og de skjulte ikke sine sympatier. Derfor har jeg problemer med å forstå hvorfor Doris Lessing skulle skjule sine.
- Boka finner du sikkert på biblioteket. :)

Jeg tenkte vel mest på at hun benektet at det fantes et politisk budskap i "The Good Terrorist." Boken fant jeg til slutt i kjelleren. Det ser ikke ut til at jeg har lest den, jeg får se, den frister ikke akkurat nå.

"Morsomt" er kanskje ikke ordet jeg ville bruke, men jeg synes også det er interresant at D L tydeligvis ofte sier klart i fra om hvordan bøkene hennes ikke skal leses. Hvis noen kommer over et intervju etc der hun i klartekst sier at Ben ikke har noe som helst med innholdet i Shikasta å gjøre, så vil jeg veldig gjerne få vite det.
Ja, selvfølgelig har D L opplevd å føle seg "alien", sikkert både i barndommen og senere i livet, uten en sånn erfaring tror jeg ikke noen hadde vært i stand til å skrive verken en bok som Shikasta eller bøkene om Ben, med en sånn innlevelse som hun har gjort.

Tusen takk både for intervjuet med Doris Lessing fra 1988 og for U-tube-filmen om romanene om Ben som du lenket til. Begge deler var interresant å få ta del av.
Hvor oppklarende det var er jeg ikke riktig sikker på.
I intervjuet fra 1998 kaller hun Ben for "an alien creature" og ALIEN kan jo bety både "utenomjordisk" og bare "fremmed"eller "anderledes". At hun velger å bruke et uttrykk med en sånn dobbelbetydning KAN jo være en ledetråd til Bens mest opprinnelige herkomst, som senere satte genetiske spor (som hun snakker om på filmen) som altså dukket opp igjen i moderne tid.

Har du selv lest bøkene om Ben og/eller Shikasta eller noen andre av bøkene i "Canopus i Argos"-serien? Hva tenker DU i så fall om saken?

I 1988-intervjuet sier hun at mange har lagt fram forskjellige teorier om at boken "Det femte barnet" egentlig handler om det ene eller andre lokalpolitiske problemet i verden, og at de gjør dette for å kunne sette en lettvint merkelapp på historien,- som de opplever som støtende,- sånn at de kan bli ferdig med den og bare glemme boka.
Men teorien om at historien om Ben dypest sett har sammenheng med planeten Shammat i Shikasta og dens negative innflytelse på jorden, er jo ingen sånn lettvint løsning som FORMINSKER historien på noen måte. Tvert om setter den jo Ben inn i en større sammenheng.

Men kanskje jeg er helt på viddene som har tenkt i disse banene. Jeg vil i alle fall ikke fundere så mye mer over saken før jeg har lest "Ben ut i verden",

Jeg har lest mye Doris Lessing, men ikke hennes bøker med science fiction. Jeg har startet, men avbrutt, ganske enkelt fordi sjangeren ikke interesserer meg.
Men bøkene om Ben har jeg lest. «Det femte barnet», - leste og forsto jeg som en bok fylt til randen av komprimert smerte, uro og angst (av jordisk karakter). «Ben in the World», - har jeg ikke noe forhold til, boken fungerte som en oppfølger, og ikke noe mer.
Vi tolker våre liv, interesser og erfaringer inn i det vi leser - og forstår litteraturen ut i fra det,
- science fiction og utenomjordiske tolkninger er ikke mitt område. :)

Ja, jeg forstod også bøkene om Ben på den måten og at de var veldig smertefulle for Doris Lessing å skrive. Men jeg forestiller meg ikke at det nødvendigvis må finnes noen forskjell på jordisk og utenomjordisk smerte, uro og angst.
Du har veldig rett i det du skriver at "vi tolker våre liv, interesser og erfaringer inn i det vi leser" osv. Og erfaringer vi ikke har kan vi jo ikke "tolke inn" eller få øye på noe speilbilde av, selv om det skulle finnes der. En stor forfatter som Doris Lessing med et så variert forfatterskap som hun har, er vel nettopp en sånn som veldig mange kan finne gjenkjennelse i, om enn på helt forskjellige måter.

PS: Jeg mener at en bok først og fremst bør bedømmes ut fra innholdet og hvor godt den er skrevet, mer enn ut fra hvilken sjanger den er skrevet i eller blitt satt i.
Det virker som du mener å kjenne Doris Lessings forfatterskap veldig godt. Likevel dømmer du ut en hel 5-bok serie hun har skrevet som helt uinteressant.
Forventer ikke noe svar på dette.