Bokelskere.no

Er veldig glad for at akkurat du svarer, for innlegget mitt var egentlig først og fremst rettet til deg og de andre som skrev på siden til "Ben ut i verden". Men siden jeg jo ikke har lest den ennå, tenkte jeg at det kanskje virket litt rart å svare der. Derfor valgte jeg å svare på siden til "Det femte barnet", for den har jeg jo lest.

Synes ikke det er det minste rart at du hadde vanskelig for å få grep om personen Ben og hva Doris Lessing egentlig ville si med historien. Og synes ikke du var krass men veldig observant som så tydelig merket at Ben på en måte kom fra en annen sjanger,- sci-fi eller fantasy,- og liksom virket malplassert inn i en realistisk sjanger. Og det selv uten å ha lest Shikasta først!

Grunnet mye flytting gjennom livet har min Shikasta-bok dessverre blitt borte og det er veldig lenge siden jeg leste den eller slo opp i den, så jeg har den ikke framfor meg her og nå, bare i minnet.
Jeg husker at D L skrev i et forord eller etterord e l, noe sånt som "ja, jeg tror det er mulig for en forfatter å koble seg på et høyere bevisthetsplan når hun forteller en historie....". Husker ikke mer av akkurat det hun skrev her, men det forsterket følelsen jeg fikk da jeg leste boka, av at dette på sett og vis ER en realistisk roman for D L.
En ting er alt det hun får sagt både åpent og mellom linjene når det gjelder sånt som regnes som realistisk ved menneskene og deres liv på jorden, men jeg tror hun faktisk mente/trodde at Shikasta-universet, eller noe i retning av det, godt mulig i en videre forstand kan være sant og realistisk. Altså på så vis at en del av oss som lever her på jorden i menneskekropper virkelig har inkarnert fra en annen verden. Hun var kanskje selv en av dem som innerst inne hele livet går med en grunnleggende følelse av å være fremmed her på jorden. At hun dypt inne i seg kjente til andre steder og forhold som umulig kunne ha noe med livet her på jorden å gjøre og at hun hadde en uendelig sterk lengsel tilbake dit. På en lignende måte som f eks George Sherban (tror jeg han hete) og andre i boka som har inkarnert fra Canopus.
Det var denne følelsen som gjorde aller dypest inntrykk på meg ved Shikasta.
I så fall gjelder antakelig dette hele serien "Canopus i Argos arkiver". Men jeg har bare lest de to første.

Hvis man ser det på denne måten blir bøkene om Ben mer forståelige. Hun har satt en figur fra den tilsynelatende fantasy/sci-fi-sjangeren (men jeg tror hun kalte det space-fiction) i Shikasta inn i de to bøkene om Ben, skrevet i en tradisjonelt realistisk sjanger. På den måten får hun indirekte sagt at Shikasta-universet egentlig er realistisk for henne. Et genialt trekk! Hvis teorien min stemmer.

Etter å ha lest litt av det du har skrevet på bokelskere.no har jeg fått inntrykk av at du er en person med beina på jorda (men kanskje har du likevel hodet skuende inn i "himmelen", det vet jeg ikke riktig). Så det kan jo hende at du nå opplever meg som en useriøs type med "speisa" ideer, som det er klokest å holde på avstand. Men det får stå sin prøve.
Jeg er jo verken forfatter, Nobelprisvinner eller engang en kjent person, så jeg har ikke så mye å tape som Doris Lessing kanskje hadde.

Det var også visse deler av Shikasta jeg hadde vanskelig for å forstå hva hun mente med. Da særlig en rekke kortere biografier over mennesker som jeg ikke riktig forstår hvorfor canopanerne syntes det var viktig å ha med i arkivet. Etter din beskrivelse av "Ben ut i verden" virker det som om hun gjentar også dette i den boka.

Nå har jeg virkelig fått lyst til å lese "Ben ut i verden". Skal undersøke om de har den på nærmeste bibliotek.

Takk for spennende betraktninger! Jeg klarte ikke la være å bestille Shikasta jeg nå. Menneskelivene, det gode i oss og det onde, er jo mysterier. Noen ganger er det enkelt å finne sannsynlige forklaringer, andre ganger ikke. Bringsværd for eksempel tar fantasien eller tankene mine steder jeg ikke finner selv. Jeg liker det jeg oppfatter som hans humanisme, fantasirikdom, eventyr og alvor. Jeg er «jorda» som du skriver og har nok ikke hodet inn i himmelen, men synes likevel ikke det er rart at noen kan se for seg menneskene på den måten du tenker at DL kan ha gjort.

Tor Åge Bringsverd er en forfatter som jeg lenge har hatt planer om å stifte nærmere bekjentskap med. Har hørt en bok av han som lydbok som handler om norøn mytologi, og den likte jeg godt. Har også merket meg at han var medarbeider i utgivelsen av serien "Verdens hellige skrifter".
Kanskje du har et forslag til hvilken bok av ham jeg burde lese først?

Ja, jeg vil også lese mer av han. I sommer har jeg kost meg med den siste tekstsamlingen hans 4. råk, Veneziansk spaserstokk med elefanthode. Av Sci-Fi bøkene vil jeg anbefale Ker Shus. Bing og Bringsværd London 2084 synes ikke jeg var like bra, men absolutt verdt å lese. I sommer har jeg lest Pinocchio-papirene. Vet ikke hvilken sjanger de går under, men jeg synes den var noe av det beste jeg har lest. Jeg vet at det jeg skriver ikke sier noe om historienes innhold, men det vet jeg heller ikke om jeg er den beste til å gjøre. Ker Shus er en kjærlighetshistorie, men også mye annet. PP er litt thrilleraktig, men også mye annet. I råkene viser Bringsværd noe av sin store spennvidde, for eksempel en tekst om treets betydning for menneskene og tro, eller sin egen aldring.

Takk for de tipsene! De tar jeg med meg videre.