Det eneste som fikk meg til å lese ferdig boken, var selve historien. Ellers synes jeg den har så mange klisjeer at jeg ergret meg stadig mens jeg leste...jeg synes hovedpersonen er lite troverdig. I begynnelsen er hun lite moden, til tider barnslig i en alder av 36 år...spesielt i relasjonen til andre karakterer, og så plutselig "skjønner hun alt", meningen med livet osv. En annen karakter som bare har en liten rolle i handlingen øser ut av seg livsvisdom og selvfølgeligheter så det blir på grensen til latterlig. Jeg har nylig lest de to andre bøkene til Kristin Harmel ("Så lenge det er stjerner på himmelen" og "Livet som var ment for deg"), disse likte jeg bedre, både troverdigheten til karakterene og historien. Det overrasket meg faktisk hvor mye dårligere denne boken var. Men, som i de andre bøkene er det irriterende hvordan de "slemme karakterene" i historien fremstilles som bare slemme, egoistiske og gjerne lite attraktive også, som om forfatteren er redd for at leseren ikke skal skjønne at "denne karakteren er den slemme". Blir nok en stund til jeg leser noe av Kristin Harmel igjen.
Sist sett
