Bokelskere.no

Det er også en generell tendens blant Hege Storhaug og hennes meningsfeller til å blåse Amin al-Husseini og muslimers deltakelse på Tysklands side i Den andre verdenskrig ut over alle proporsjoner. SS-divisjonen som bosniske muslimer ble rekruttert til, som fikk navnet Handschar, ble aldri fulltallig, var bare operativ i sju måneder, hadde utelukkende etniske tyskere som høyere offiserer og var hemmet av mytterier og desserteringer. De bosniske muslimene meldte seg hovedsakelig i håp om at de slik kunne bidra til å forsvare sine egne områder mot trakassering og massakrer fra partisaner og kroatiske og serbiske nasjonalister. Da Hanschar ble oppløst i oktober 1944, var andelen muslimer bare 50 %. De ble enten fordelt til andre avdelinger eller avvæpnet og overført til arbeidstjeneste. En god del endte opp i tyske konsentrasjonsleirer eller ble henrettet for mytteri.
Det var flere muslimer som kjempet på De alliertes side enn på Aksemaktenes, og de ca. 5000 norske SS-soldatene (som for øvrig også i en kort periode var stasjonert i, og medvirket til krigsforbrytelser i, Jugoslavia) hadde nok større militær betydning for Hitler-Tyskland.

Det er dessuten mange eksempler på fascistisk og nazistisk innflytelse på kristne og sekulære bevegelser i Midtøsten (f.eks. Kataeb-partiet i Libanon, som praktiserer Hitler-hilsen og sto bak massakrene i Sabra og Shatilla), Iran (se f.ek. https://en.wikipedia.org/wiki/Davud_Monshizadeh) og for den saks skyld India.

Jeg synes du har funnet et presist begrep med “ut over alle proposjoner”. Det kan godt stå som en karakteristikk på store deler av denne boka. Hun bidrar til å forkludre, snarere enn å avklare et svært viktig tema.