Bokelskere.no

Jeg tror jeg skjønner hva du mener. Jeg tolker forøvrig språket (og setningstrukturen) som et virkemiddel Petterson bruker til å få frem karakterene i boka.

Det er nesten et kjennetegn ved Pettersons bøker at karakterene har enkelte trekk som er svært lite tiltrekkende. Og det, sammen med det uoppgjorte de har med et annet menneske, er med på å skape dynamikk og spenning i historien.

I ut å stjæle hester synes jeg han dessuten har greid å få frem hvor mye usagt det er mellom hovedpersonene og faren, og hovedpersonen og datteren. Det nesten skriker ut mellom setningene synes jeg. Og det tror jeg kan oppleves som irriternde, men det er igjen noe veldig mennesklig, og det som historien kretser rundt og tematiserer.