Bokelskere.no

En så grundig og tankevekkende kommentar kan jeg bare bukke og takke for. Så kraftig som Harari argumenterer, kan man jo lett komme til å tro at han har funnet på alt selv. Men han har faktisk belegg fra andre historikere for det (meste?) han skriver.

Når det gjelder matproduksjon, mener også den berømte franske historikeren Jean Braudel at bøndene tapte på omleggingen til omfattende kornproduksjon på 1500- og 1600-tallet, men herskerne, f.eks. her i Toscana hvor jeg er nå, insisterte på det.

Tilsvarende ser det ut i land hvor sekulariseringen har kommet langt, fødes betydelig færre barn. I noen grad kompenseres nedgangen med gode økonomiske støtteordninger som i Norge, men der står også religiøsiteten sterkere enn i nabolandene Sverige og Danmark.

Har sekulariseringa sammenheng med færre barn? Kanskje, i den forstand at religiøse grupperinger i større grad har vært mot prevensjon, osv. Men ellers har det vel mest å gjøre med at karriere og "selvrealisering" får stadig større plass i samfunnene våre, og da havner barn lengre ned på prioriteringslista. For ikke å nevne at når kvinnene også for fullt er i arbeid, blir det å få barn nedprioritert og mer upraktisk. Jeg er ingen ekspert på dette, er bare usikker på om det er sekulariseringa som er årsaken her. Som du sier, kompenseres det til en viss grad av gode velferdsordninger som barnehage, foreldrepermisjon osv. som gjør de økonomiske ulempene ved å ha barn mindre. Uansett en interessant debatt.

Å ta sin egen medisin?
Hvis det noengang kan være nyttig, har Hararikiri formanende ord til oss,
og seg selv
i her omstridte verk:

“In the past, censorship worked by blocking the flow of information.
In the 21st century, censorship works by flooding people
with irrelevant information.
People just don't know what to pay attention to,
and they often spend their time investigating and debating side issues.”

Viktig nok iakttagelse, om vi helt klarer den selvkritikken.
Skjemaet kan påkostes en moderat utvidelse,

idet 'censorship' leses rimelig synonymt med 'logikkdefekt tankekontroll',
blir dette sitatet selvkritisk,
dermed over gjennomsnittlig overbevisende av skribenten.

Han kritiseres typisk for å lesse på oss intrikat spekulasjon i lange slanger,
der den ene overraskende hypotesen hviler vakkert på alle de andre.

Så lykkes det å servere dette som 'vitenskapelig gjennombrudd',
i intimt samvirke med vel folkelige lettvintist-journalister
sultne på kjapp karriere.
Det blir jo frydefull vitenskap av sånt.

Skjemaet kan følges opp med mer spesifikk kritikk,
og det er allerede gjort i en fullt synlig utstrekning
som kanskje til og med trenger seg inn på dette forumet en dag..