Anne Holt har vært en av mine favorittforfattere på krimsiden i kanskje 20 år snart. Noe av grunnen er at hun har plot med en sosial identitet. I denne boken er det ikke som i mange andre norske krimromaner, der det regner blod fra mangfoldige drapsofre. Her er det kun ett mord, men en lang vei til oppklaringen. Genialt at historien er lagt til 22.juli 2011. Selv om dette er en fiktiv historie, "alt det andre som skjedde" på denne tiden (utenom medienes fokus på terrorhandlingene) kunne antakelig skje relativt uforstyrra. Det er noe med at denne mordsaken først blir gitt til en uerfaren politimann og at saken får lite prioritet lenge, men den viser seg å være av de mer alvorlige. En liten gutt som har blitt mishandlet og drept av en av sine foreldre.
Krim blir ofte bedømt som en "lavkulturell sjanger" blant en del som mener seg å vite mye om litteratur. Selv om jeg som norsklærer har en del studiepoeng i litteraturvitenskap, må jeg likevel si at krim er en sjanger der man like godt som hos Ibsen eller Bjørnson kan ta utgangspunkt i sosiale problemer og utfordringer, og faktisk også skrive ganske bra om dette. Anne Holt er en av de krimforfatterne som hevder seg aller best på dette området, vil jeg mene. Det gjelder ikke bare denne boken, hele Vik/Stubø-serien er slik, men egentlig også Wilhelmsen-serien har en del islett av denne kunnskapen om samfunnsforhold som gjør at dette er lesverdig litteratur.
