Terje Eidsvågs omtale av Allis sønn i Adresseavisen fikk meg til å plukke opp og lese denne boka på nytt. Den gjør like sterkt inntrykk denne gang som da jeg leste den for mange år siden.
Den er et rystende psykologisk drama hvor Magnhild Haalke viser hvordan den lille gutten Elling blir formet av å vokse opp i en dysfunksjonell familie i et lite, tett øysamfunn hvor man er avhengige av hverandre og det ikke er så lett å slippe unna. Det er svært ujevne maktforhold i familien. Elling og mora blir hundset av besteforeldre/svigerforeldre. Reglene for Elling blir også svært avvikende fra hva som gjelder for de andre barna. Denne forskjellen blir enda mer merkbar når han begynner på skolen som ligger på naboøya. Den er såpass langt unna at det ikke går an å ro over hver dag, men dette blir vanskelig for mora som vil beskytte ham og ikke vil slippe ham fra seg.
Når maktforholdene i familien etter hvert endrer seg, er det vanskelig å forutse hva som kan skje.
Haalke er god til å beskrive naturen og øysamfunnet. Jeg kjenner også igjen en del typiske ord og uttrykk fra Trøndelagskysten. Hennes beskrivelser av barnets tankegang og utvikling virker både troverdig og skremmende. Dette er ei bok som fortjener mange lesere!
Viser 14 svar.
Jeg har nå lest boken etter din og Randis gode omtaler og er absolutt enig. En rystende og gripende god bok som bør nå ut til mange. Det er noe med språket som driver handlingen fremover, selv om det i det ytre skjer tilsynelatende lite. Vi kjenner morens hjelpeløshet og fortvilelse så det gjør vondt. Vi tar del i Ellings opplevelse av omverdenen, meget godt og troverdig beskrevet. Elling handler slik han finner det naturlig og riktig – og vi, leserne, kjenner en uro ved at dette ikke kan gå bra.
Magnhild Haalke er nå i ferd med å komme til heder og verdighet etter biografien til Magnhild Folkvord. Det er vel fortjent. All ære til dere som gjorde oppmerksom på henne lenge før biografien.
Terningkast 6 fra meg.
Ja, det er lenge mellom hver gang det dukker opp bøker som treffer slik at de sitter igjen lenge etter at de er lest. Da jeg så Terje Eidsvågs anmeldelse, husket jeg godt at jeg hadde lest den for mange år siden og at jeg da syntes den var god. Jeg tok derfor sjansen på å lese den på nytt, og ble ikke skuffet.
Jeg fant forresten enda en perle nylig da jeg leste Løgneren av Martin A. Hansen. Ei tynn flis av ei bok med stort innhold. Det er så artig å finne sånne skatter innimellom!
"Løgneren" er bestilt på antikvariat.net. Det er en stor glede når vi kan hjelpe hverandre med å finne glemte skatter. Jeg stoler på dine anbefalinger. Tusen takk! Som Monica gleder jeg meg til den kommer i posten.
God påske!
Spent på å høre hva dere synes etterpå! Håper jeg ikke har skrudd opp forventningene for mye, men jeg likte boka så godt at jeg har føyd den på lista mi over «Gode romaner på under 300 sider» :-)
Da har jeg også lest Løgneren; tusen takk for at du gjorde oppmerksom på den. En meget god bok, eiendommelig og tankevekkende, et originalt, bilderikt og lavmælt (som Monica skriver) språk. Jeg er enig med deg i det du skriver: «En historie med mye symbolikk, litterære og religiøse referanser, men den kan også gi en god leseopplevelse uten for mye tolkning. Om skyld, tro og tvil og det å tørre å leve.» En bok som gjorde inntrykk. Terningkast 6 fra meg.
Et tips til din fine liste «Gode bøker på under 300 sider» er Sara Lidmans Multelandet, som vi nettopp har lest i Kjells lesesirkel.
Jeg vurderte å samlese Multelandet med dere, men siden jeg har lest den før, ble andre bøker prioritert foran. Leste den da den kom i Den norske bokklubben i 1979, så jeg husker ikke så mye mer enn at jeg likte den godt. Kanskje det blir gjenlesing av bøker en gang om jeg skulle slippe opp for nytt lesestoff :-))
Et velkjent "luksusproblem" - så mange gode bøker på vent!
PS.: Løgneren, du anbefalte gikk så rett til hjertet på meg at jeg har skrevet en omtale, rødme, rødme :-)
Jeg har akkurat lest din omtale, og slutter meg til den - godt skrevet!
Da er jeg ferdig med Løgneren, Bjørg. Enig med deg i at det er en veldig god bok, jeg og likte særlig det lavmælte, knappet språket. Hørte den forresten som lydbok, og oppleseren, Jens Albinius, gjorde en utmerket jobb. Han er vel kanskje best kjent fra tv-serien Ørnen.
Leste forresten på dansk Wikipedia at den ble skrevet som radioroman på oppfordring fra Statsradiofonien (Danmarks Radio) og at første episode ble sendt i 1950. Romanen er også filmatisert.
Jeg ga den en sterk femmer, og dette er nok en bok jeg kommer til å høre om igjen, så igjen: Takk for tips!
Så hyggelig at du likte den!
Jeg visste ikke at den var filmatisert. Får kanskje vurdere å se den, men jeg ser for meg at det må være vanskelig å framstille alt som skjer i tankene til hovedpersonen - og noe av det skjer kanskje bare i fantasien?
Jeg visste heller ikke det - og ikke vet jeg hvor lett det er å få tak i filmen, heller.
Takk for tips! Leste litt om Løgneren nå, og lastet den øyeblikkelig ned på dansk :-)
Da har du noe å glede deg til. God påske!
Ja, gleder meg. God påske til deg også!
Sist sett
