Jeg har kommet til ca. side 90 og foreløbig er det helt umulig å gi noe terningkast på denne. Om det er forfatterens språk eller om det er oversettelsen vet jeg jo ikke, men du verden som jeg sliter! Språket er så oppstykket, oppramsende og lite innlevende at jeg flere ganger har vurdert å legge fra meg boka, men jeg holder ut fremdeles. Såvidt. Av og til er det noen avsnitt eller en side eller to hvor språket flyter godt, men så stagnerer det igjen. Hennes første krimbok, "Naboparet" var mye bedre synes jeg, den har samme oversetter så jeg skjønner ikke hvorfor språket er så mye dårligere i denne. Men vi får se - kanskje piner jeg meg gjennom den, kanskje gir jeg opp.
Ok - jeg kom gjennom, men først etter at det gikk opp for meg at jeg syntes den første halvdelen av boka hadde så mange korte setninger at den nesten minnet om et manus. "Hun kikker på kommoden sin" eller "De setter seg ved kjøkkenbordet for å spise". Heldigvis ble dette adskillig bedre i siste halvdel av boka og den ble riktig spennende.
Hva slutten angår så synes jeg den var litt rar. Deler av det gjettet jeg fort underveis, som at Brigid hadde vært i huset og hadde baktanker med alt hun gjorde, men selve slutten - nei, den så jeg ikke komme og denne gangen er jeg ikke sikker på om jeg likte den heller. Liker bedre avslutninger man har en sjans til å gjette seg til underveis, denne fikk man ingen forhåndsvarsler om i det hele tatt og det synes jeg blir litt rart.
