Har bare sett Vaffelhjarte som TV-serie, ikke lest boka. Trille og Lena er litt større i denne boka, og voksenlivet begynner så smått å nappe i dem.
Noen ganger får jeg følelsen av å lese den samme barne-/ ungdomsboka om igjen. I påsken hørte vi først Anton og andre flokkdyr, så denne, og de ligner mye på hverandre, selv om Parr ikke fisker etter latter på samme måte. En del motiver går igjen i disse bøkene: nerdenes hevn over de kule bøllene, forelskelse og skoleforestillinger. Alt dette finnes i Keeperen og havet, men Maria Parr klarer å skrive om det på en frisk måte. Mest imponerende er hvordan hun syr sammen fortid og samtid, og hvordan hun nesten som en krimforfatter kaster ut tilsynelatende ubetydelige detaljer som senere kommer i retur og får betydning. Parr har også full kontroll på et stort persongalleri. Keeperen og havet er rett og slett fabelaktig godt skrudd sammen.
Sist sett
