Bokelskere.no

Hadji bind og 2

Jeg reagerer på en tidligere anmeldelse som nærmest kaller Leon Uris en sionist, og gjør et nummer av at forfatteren er jøde med sionistiske sympatier. Det lukter lang vei av venstresidens ubalanserte syn på Palestina konflikten og en 100% sympati for palestinernes sak. Jeg forsvarer ikke Staten Israel på noen som helst måte, like lite som jeg forsvarer de ugjerningene palestinerne har stått for. Et mer balansert syn er på sin plass. At forfatteren bruker mange historiske fakta i saken har ikke noe med belæring å gjøre. Det er nødvendig for at romanen skal fremstå troverdig. Selvfølgelig er dette sjønnlitteratur, og ikke som den forige anmelderen mener en oppfølging til Exodus. Etter min mening fremstår dette som en fortelling om palestinernes sjebne etter staten Israels opprettelse. For å lære Leon Uris bedre å kjenne må en lese flere bøker av forfatteren. Det har jeg gjort, og er enig med mange som hevder at han alltid forsvarer de svakes sak. Det er lov å ha politiske meninger og ikke iike dem. Hva med Knut Hamsun og John Michelet. Hamsun nazistiske sympatier og Michelet kommunisme. Hvis en er så sneversynt at en ikke liker forfatterne på grunn av deres politiske syn, så går en glipp av mye god litteratur. En må lære å skille mellom forfatteren Hamsun og nazisten Knut Hamsun. Det samme gjelder forfatteren Jon Michelet og kommunisten Jon Michelet.

Jeg er den eneste som har omtalt boka her inne, og jeg liker ikke å bli tillagt meninger jeg ikke har. Et par presiseringer for ordens skyld:

Den historiske sionismen går ikke ut på annet enn å støtte etableringen av en egen jødisk stat. Leon Uris har sjøl sagt at han sympatiserer med denne bevegelsen, i likhet med mange andre hederlige personer opp gjennom historien. Du oppfatter åpenbart "sionist" som et skjellsord. Deg om det. Neo-sionismen har jeg ingen sympati for, og det tror jeg ikke Uris heller hadde.

Hadji er skjønnlitteratur. Det er Exodus også. Jeg har ikke kalt den ene en oppfølger til den andre, bare konstatert at Exodus foregår før staten Israel er etablert, mens Hadji omhandler tida rundt statsdannelsen og etterpå.

Knut Hamsun er en forfatter jeg setter meget høyt. Han skrev glitrende litteratur, selv om han hadde et skrudd syn på politikk.. Michelet er jeg mer ambivalent til, nettopp fordi han legger inn "forelesninger" i en del av sine bøker. I skjønnlitterære verk passer det ikke alltid inn. Det samme gjelder Hadji. Både Exodus og Treenigheten, derimot, synes jeg er bra romaner.

Det hadde vært interessant å vite hva du mener om boka. Er det litteratur av høy kvalitet?