Språkbruken er orginal, og gjør det nødvendig for den som leser å bruke litt tid. Da får en til gjengjeld mye igjen - å lese skildringene som forfatteren har laget kan være eksempler på rikdommen i språket i så måte. Boken omhandler krigstid, og jeg ser av denne boken at handling lagt til krigstid trenger ikke handle så mye om konfrontasjoner og våpen. Den vanskelige situasjonen folk i landet er i blir ikke oversett, og er noe vi stadig blir minnet på. Kampen om de primære behovene, ernæringsmessig og mellommenneskelig trekker boken opp, og gjør den til mer enn en actionfylt historie.
Sist sett
