Jeg kommer ikke til å skrive noen lang omtale nå, men jeg er nettopp ferdig med boken (jeg brukte tre dager) og syntes rett og slett det var en bok det var behagelig å befinne seg inni. Jeg kan ikke helt sette ord på hvorfor, men den ble gradvis mer fengslende, og da jeg merket at det ble færre og færre sider, syntes jeg det var leit at jeg skulle ut av den. Akkurat slik hadde jeg det med Sankta Psyko også.
Helt i begynnelsen syntes jeg det var irriterende at hvert kapittel skulle innlede nye figurer jeg måtte forholde meg til, men etter hvert var jeg godt involvert i alle sammen og tenkte alltid "yes! Nå er vi her igjen!" hver gang perspektivet skiftet.
Jeg har selvfølgelig lånt en til av bøkene fra Öland, men denne gangen vil jeg nok trenge noen timer til å fordøye det jeg allerede har lest. Hvilket er en meget god ting!
Sist sett
